Dag 35

På kvelden var det Arabian Desert Night. Vi kjørte i ca en time fra Officers club, ut i ørkenen, Noen skikkelig store sanddyner der! Og noen små sanddyner i skoene da.. Det første vi gjorde da vi kom ut dit, var safari. Vi ble kjørt rundt i ørkenen i 5-10 minutter, men herlighet! Sjåføren vår er nok gal. Tror mannen hadde et dødsønske… vi veltet nesten! I den lengste og bratteste bakken der andre kjørte rett frem ville han nemlig kjøre sidelengs! Men det var skikkelig moro, og skikkelig fort og bratt og svingete og humpete J Hun ene i baksetet var ikke like fornøyd.

Etterpå ridde vi på kamel en liten tur (og da mener jeg skikkelig liten) og fikk en slags kjole ellerno mens alle mennene fikk en kendura. (Det heter ikke dishdash men dishdasha men det heter ikke det heller fordi i emiratene heter det kendura.. ikke så godt å holde styr på!).

Før maten var det et lasershow hvor de brukte sanddynene som lerret, utrolig kult. Fikk tatt bilde med Sheik Nahayan.

Etter maten var det rimeligvis disse Wien nyttårskonsertmenneskene som spilte for oss, helt sinnsykt! Men det hadde da vært mer naturlig om de kom på gallaen i stedet…

Tok bussen hjem; man skal ikke undervurdere abayadamer med mikrofon og mobil. Det hele gikk fint til å begynne med. Alle skulle si noe morsomt, men når alle hadde sagt det de skulle si begynte det å bli slitsomt. Da ville de heller ha alle sin ringelyd i mikrofonen! Dette landet er en gjeng mobilgale tullinger! Var godt å komme hjem og i seng. Og å tømme skoene fra den mest finkornete sanden jeg noen gang har sett.

Dag 32

Var på emirates palace, møtte de andre der kl 9. Litt av et hotell! De som har vært på både Burj Al Arab og Emirates Palace, sier Emirates Palace er finere. Ha! Ble vist rundt i konferansedelen av hotellet, men det er nok like greit at de ikke har åpnet enda. De som jobber der vet ikke hvor alt er og hvem som har nøkler til hvilke dører, litt kaotisk kan man si. Men det er et utrolig flott hotell. Vi fikk bare se konferansedelen, hotelldelen skal være enda bedre.

Dag 29

Snille moskemannen! Men så sovnet jeg igjen.

Og så våknet jeg igjen. Lauren. Hun sa (til Karianne): Hei, vil dere møte prins Andrew? Selvsagt ville vi det. Vi sa at vi kunne komme om en time. Så sa Lauren: vi står ved hovedinngangen og venter på ham nå. 15 min senere (!!!) var jeg og Karianne pent dresset med sminke på skolen. Taxien tar 7 min. Vi var med andre ord passe raske.

Der stod de fortsatt og ventet på prinsen! Da vi kom inn møtte vi jo sheikegjengen, og de ville vi skulle stå hos dem. Men så sa Sentil at vi skulle stå ved de andre blekingene. Men da ville sheikegjengen at vi skulle tilbake til dem. Dette førte til at de andre blekingene (de internasjonale studentene som arrangerer konferansen) ble litt snusne på hvem vi var, vi er jo supertøffe. Vi endte opp med blekingene, trassig. Andrew kom, pratsom fyr som spurte Bret om alt mulig. Bra han ikke spurte oss om noe. Men alle her tror vi bare er her for konferansen, litt irriterende!

Etter sheiker og prins dro vi på CERT. Der spurte folk om oss igjen, de har tydeligvis ikke noe arabisk ord for utvekslingsstudent, og exchange student tikker jo inn hos oss også. Og når norvegi kommer i samme setning er det ikke så mye å lure på. Blir stadig forundret over de flotte jentene som er her, de er utrolig pene og de har nydelige abayaer (eller burkaer som dere ulærte hjemme kaller dem… haha!).

Dag 23

Når vi endelig skulle møte Anand var det litt styr rundtom. Sentil kom og sa at chanselloren som er Sheikh og utdanningsminister var her, så vi måtte komme. I tillegg var det noen andre tøffinger der som også var sheiker. Det var åpning av et bygg og litt ymse, det hele var fort over. Det som var litt morsomt var at da Sheikegjengen gikk forbi oss husket ministermannen oss og stoppet opp for å slå av en liten prat! Haha! Og da var det noen som knipset som gale. Etterpå snakket vi ferdig med Anand og gikk bort til der vi skulle sitte. Da så vi Sheikegjengen på vei inn i bilen, og den hadde nr 39!

Har jeg fortalt om bilene? Det er slik at det er tøffest med lavest mulig bilnummer. Det betyr at man er rik for da var man av de første som fikk bil her liksom. Tror den britiske ambassadøren har nr 1, så han er liksom supertøff. Vi så bil nr 34 senere på dagen. En annen ting som er mest til irritasjon er at de trenger nesten ikke vaske bilene sine her, det holder å pjuske litt på den med en klut eller en sånn grell støvkost fra Nille, det er jo bare sandstøv på dem uansett! Men om det har regnet litt ser alle bilene litt snedige ut da. Og alle folkene også fordi de er så sjokkerte.

Dag 19

Våknet av moskemannen i dag, og han var så flink!

Vi skulle møte V og K ved havnen til InterContinental kl 12:30, stod opp ca kl 9:30. Pakket tingene våre, spiste litt og leste litt før avreise. Vi tok taxi kl 12, var dog litt usikre på om han skjønte hvor vi skulle! Men vi kom rett, og ventet på Vibeke og Karl i solen. De har et medlemskap som koster 300 dh i året, og da trenger de bare å betale bensinen det koster å kjøre med båten.

Det er ikke bare bare å kjøre båt i Abu Dhabi, det er jo sandbanker overalt. Det var nesten som en liten båtmotorvei man måtte følge (de kjører selvsagt båt fort også). Vi så masse fine øyer, og de hadde sett delfiner tidligere på dagen, men så heldige var ikke vi. Det var et stykke ut til dit vi skulle, skikkelig digg med båttur!

Vi kom ut til dit vi skulle litt før de andre vi skulle møte kom. Vi synes vannet var skikkelig kaldt, men her skulle det bades! Det kom en del andre norske etter en stund, ingen av dem vi hadde møtt før.

Jeg og Karianne skulle bare. Vi prøvde å snike oss uti vannet, men det var jo bare seigpining så vi hoppet i det! Og det var kaldt. Først. Men etter hvert ble det veldig bra! Badet ikke så lenge første gangen, andre gangen svømte vi rundt båten og siste gangen svømte vi alle tre til andre siden av (den nokså lille) bukten, og det var til og med noen av mennene som ble med!

Dag 17

Skulke ønske jeg våknet av moskemannen i dag.

Men så heldige var vi ikke. Lauren ringte kvart på ti. (Merk at vi var i seng kl 3). Hun sa vi måtte stille pent kledd på en pressekonferanse kl 11. Jaha! Herlig å bli informert i god tid altså!

Merkelig nok var vi klare kvart over ti. Da hadde både jeg og Karianne dusjet og hatt på oss litt respektabel sminke, vi hadde alle skjørt og var sååååå fine. Lauren ble selvsagt lykkelig da vi kom. All dressed up! Sentil (litt IT-sjef ellerno) tok oss med til presserommet og parkerte oss på noen stoler. Så kom PR-mannen til skolen og tok oss med for en prat, og sa vi skulle sitte på stolene ved banneret. Og da vi kom opp sa skole-sjef-direktør-mannen at vi skulle sitte på de 6 stolene alle mest sentralt i hele opplegget, vi måtte jo synes!! Flott. Jeg var tørst. Der satt vi sammen med Bret som er fra Canada, han er liksom student-konferanse-sjef, og 2 fra ADMC (Abu Dhabi Higher Colleges of Technology Mens College). Vi slapp unna med å si hva vi het og hvor vi var fra. Det ble tatt uanstendig mange bilder og en filmet hele pressekonferansen. Etterpå måtte vi ta bilde med Bret og de to andre.

Dag 13

Tok taxi til busstasjonen for å finne transport til Dubai. Maxitaxi kostet 25 dirham pr pers, og jammen var det ikke bilbelter der! Hvilken fryd. Litt småirriterende når bilene har en sånn dings som lager en grufullt slitsom lyd når de kjører for fort, for de kjører bare for fort. 16 mil tok like i overkant av en time.

Kom til Dubai uten å vite noe som helst. Tror Dubai er best om man har en plan. Vi kom på Bur Dubai siden, men tok båten over til Deira (50 fils). Mye småbutikker, var innom en souk eller tre.

Etter litt vimsing fant vi et kjøpesenter hvor vi tittet litt før vi dro til Global Village. Det er et sted midt ute i ørkenen hvor de har lagt masse asfalt og laget en midlertidig liten landsby der mange av verdens land har sin egen paviljong. Noen av dem var for øvrig bare en vits, Australia hadde persiske tepper og kameler liksom.. Der var mye folk og ekle toaletter. Var bare et par timer, men lenge nok til å få spist litt thai-mat! Det ble overraskende kaldt når solen reiste.

Turen fra Global Village til busstasjonen i Dubai, tok like lang tid som turen fra Abu Dhabi til Dubai. Hurra.

Vi fant en minibuss (annet selskap) som skulle til Abu Dhabi, 33dh.

Dag 9

Våknet av en inneparkert tulling i dag. Savnet moskemannen. Kanskje det var han som var inneparkert?

Har kanskje ikke fortalt om parkeringen? Her parkerer man hvor som helst. Gjerne midt i veien, bare det går an å kjøre forbi går det bra. Og om man ikke finner en plass midt i veien, parkerer man bare foran noen andre, de skal sikkert ikke ut på en stund likevel… Og når den som er inneparkert vil ut, demonstreres dette ved å tute. Til man blir utparkert. Dette kan rimeligvis ta tid, og bli noget plagsomt for andre... For eksempel oss.

Dag 5

Våknet ikke av moskemannen i dag.

Spiste Shawarma på gatekjøkkenaktig sted i dag, helt ok. Jeg og Karianne fant Hamdan Centre, mye juks og fanteri! Luis Vuitton veske? Ikkeno problem der nei. Joggesko her er uanstendig billige. Kjøpte meg noen Nike Air Max sko her i dag til 149 dirham. Hallo? Det er så vidt du får slippers på Økonomisko for den prisen! Vi digger denne byen. Abu Dhabi råkker!

Dag 3

Hørte ikke moskemannen så godt i dag.

Mannen som solgte oss simkortet ringte oss faktisk i dag, for å sjekke at det virket! Helt utrolig hvor snille folk er! Putter han i lomma.

Dag 2

Kl 05:45 er ingen utenkelig tid å være våken på for en muslim. Det er nemlig da moskemannen kaller til bønn. Egentlig ganske pent å høre på, men han kunne godt skrudd ned lyden litt… og hver gang han har vært stille lenge nok til at vi tror han er ferdig begynner han på igjen. Det er i alle fall en bygning mellom oss og moskeen!

Vi ble hentet kl ca9 av samme sjåfør som dagen før. Han kjørte oss til skolen hvor vi ble møtt av sjefsdama. Hun tok oss med opp hvor vi møtte ymse ansatte. Vi ble først tatt med på McDonalds hvor vi spiste frokost og drakk kaffe fra Starbucks. Der er selvfølgelig 3 Starbucks på skolen i tillegg til McDonalds og Subway. Mens vi spise satt vi og pratet med Anand, skikkelig hyggelig fyr. Han viste oss rundt på skolen mens vi ventet på at sjefen for ingeniørstudiene skulle komme. Etter å ha snakket med han ble vi vist rundt igjen og fikk vite hvor vi har fått kontorplasser. De er i CERT, et bygg hvor de har blandede klasser. Der skal vi få litt mer fred mente de. Det er starbucks og spinneys like ved kontoret… J

Skolen er veldig fin, og alle vi møtte var utrolig hyggelige. Vi fikk til og med hilse på direktøren, Anand turte ikke gå inn dit stakkars.

Når det vi skulle gjøre på skolen var gjort, ble vi kjørt til Abu Dhabi Mall. Aller først kjøpte vi oss et simkort slik at folk kan ringe til oss uten at vi må spise nudler i en uke.

Tror man kan shoppe seg både gul og blå her. Herlig. Har hatt en flott dag! Ble selvsagt hentet igjen på kjøpesenteret og kjørt tilbake til leiligheten. Her tok vi en liten hvil før Bengt kom tilbake.

Dag 1

Vi var litt redde for hva som skulle skje etter vi hadde landet i Abu Dhabi. Det trengte vi ikke! En dame fra Golden Class stod med et skilt med våre navn på så snart vi kom ut av flyet. Hun raste av gårde med oss på slep, til immigration. Selvsagt var vi superviktige, så vi måtte snike i Golden Class / Business Class køen… De som tok samme flyet som oss men betalte 6 ganger så mye for billetten, måtte pent vente til de søte studinene fra Norge hadde gått igjennom. Ha ha!!

Den snille damen tok oss med til utgangen, flott tenkte vi. Men jammen stod det ikke en sjåfør fra skolen der klar til å kjøre oss til leiligheten! Helt fantastisk. Han kjørte for øvrig som et svin. 140 km/t mens han leste mail og skrev sms eller ringte, ingen problem! Ikke se på veien liksom. Vel fremme (på mirakuløst vis) ble vi møtt av Bengt fra Norplan og hans søte kone Dory. Fikk i oss litt mat og te. Leiligheten var helt ok. Tre queensize senger fordelt på to rom, to bad, gang, kjøkken og stue med tv. Ok møbler og en liten veranda. Aner ikke hvor vi bor men bør være ok.

Vi våget oss ut en liten tur, fikk kjøpt litt drikke. Stort utvalg i butikken! De hadde til og med Lurpak smør fra danmark!